Knaben gruvedeponi - status og tiltak
NGI har utført en vurdering av status ved sanddeponiet etter nedlagte Knaben Molybdengruver i Kvinesdal kommune i Agder. Det er også gjort en vurdering av mulige tiltak for å sikre deponiet mot masseflukt, altså transport av sandmasser fra vann og vind.
NGI har befart deponiet og sett på de ulike utførte tiltakene, for å vurdere hvilke mekanismer som er avgjørende for erosjon og avsetning av masser.
Bakgrunn
Knaben er en tidligere gruveby nord i Kvinesdal kommune, ca. 630 m over havet, der det var gruvedrift fra 1885-1973. Mineralet som ble utvunnet var molybden, et grunnstoff som benyttes i stål blant annet for våpenproduksjon, og forekomsten har vært kjent siden 1700-tallet. Under 2. verdenskrig var Knaben eneste molybdengruve i Vest-Europa, og ble to ganger bombet grunnet gruvenes betydning for nazi-Tyskland.
Etter nedleggelse av gruvedriften ligger det igjen et stort sanddeponi nedenfor oppredningsverket, også kalt "Sanden". Dette er avfall fra utvinningen, som blant annet inneholder høye verdier av metallene molybden, kobber og sink.
Massene ble først deponert i to tidligere innsjøer ved Knaben; Lille Knabetjødn som i dag er helt gjenfylt og Store Knabetjødn som er delvis gjenfylt. Deretter ble området mellom tjernene fylt igjen. Sanddeponiet er i dag ca. 500 mål stort, og har en mektighet på opptil 20 m.
Oversikt over Knabendeponiet (til venstre). Merk at bildet er tatt før 2010, slik at tiltakene utført i 2012 (kanaler i nordre del av deponi sør/Lille Knabetjødn og flytting av masser fra deponi nord til deponi sør) ikke er med. Hentet fra Terrateknikk, 2010. Til høyre:
Deponiet består av om lag 4 millioner m³ avgangsmasser fra gruvedriften. Gruvebyen er i dag ubebodd og boligene fungerer som fritidsboliger. I tillegg har flere hyttefelt vokst frem i området. Sanden har blitt en del av Knabens egenidentitet som en etterlevning etter gruvedriften, og er i dag et statlig sikret friluftsområde. Sanden er spesielt attraktiv for skigåere, og om vinteren kjøres det opp skiløyper på sanden.
Lokal forurensning
Finkornede sandmasser fra deponiet har i årenes løp blitt ført nedover vassdraget og påvirker dette negativt ved at massene skaper dårlige gyteforhold for fisk. Det er i flere runder gjort omfattende arbeid og tiltak for å begrense masseflukt fra deponiet til vassdraget.
Det er anlagt kanaler for å lede overflatevann rundt sanddeponiet, og det er anlagt vegetasjonsbelter for å hindre at sand går ned i kanalene. I tillegg ble det i 2012 flyttet store mengder sand fra nordre del av deponiet (Store Knabetjødn) til søndre del (Lille Knabetjødn).
Disse tiltakene har vist seg å ikke fungere optimalt, ved at sand i stedet tildekker vegetasjonsbeltene og deretter føres ned i kanalen og videre ut i Store Knabetjødn, og derfra nedover i vassdraget. Flytting av sandmasser tilbake til det søndre deponiet har trolig også forverret situasjonen, ved at mer finkornet sand er tilgjengelig for vinddrift.
Øverst til venstre: Masser som bygger seg opp i Store Knabetjødn. Øverst til høyre: Sanden har tildekket vegetasjonsbeltet, og beveger seg ned i kanalene. Nederst: Nærbilder av sedimentene i deponiområdet.
Vurdering av tilstand og tiltak
NGI har hatt to hovedoppgaver i dette arbeidet – vurdering av:
- Tilstand
- I hvilken grad fungerer tidligere utførte tiltak?
- Hvor stor fare er det for tilførsel av avgangsmasser fra deponiet til vassdraget?
- Hvordan kan årlig massebidrag til vassdraget beregnes?
- Tiltak
- Behov for ytterlige tiltak for å sikre deponiet mot masseflukt
- Skissering av mulige tiltak
- Grov kostnadsvurdering av tiltak
- Overordnet forslag til overvåkningsplan for deponiet
Konklusjonen av NGIs arbeid er at tidligere tiltak ikke i stor nok grad har inkludert vinddrift som prosess, samt at tiltakene har blitt utført som enkelttiltak uten tilstrekkelig oppfølging og vedlikehold. I tillegg har kanalene medført at sanden har blitt tørrere, som igjen gjør den mer eksponert for vindtransport.I prosjektet har NGI derfor vurdert tiltak som i større grad ser på deponiet som en helhet, og i detalj studert egenskapene til deponimassene ut fra prøvetaking og mekanismer for lokal sedimenttransport. NGIs rapport vil danne grunnlag for Miljødirektoratets videre arbeid med å sikre sanddeponiet på Knaben gruver.
Carl Bonnevie Harbitz
Avdelingsleder Klimatilpasning og hydrodynamikk carl.bonnevie.harbitz@ngi.no+47 922 39 636