Søk

Forurenset sjøbunn/sediment

Forurenset sjøbunn er et problem i havner og fjordområder, men også i innsjøer og elvestrekninger. Utfordringer kan oppstå enten fordi det skal gjøres utbygging eller utbedring av seilingsdyp, eller fordi sedimentene lekker ut forurensning som gir dårlig vannkvalitet og er skadelig for plante- og dyreliv i området.

NGI har utviklet fagområdet, og har metoder for å dokumentere sedimentenes tilstand og finne ut om det trengs å gjøres tiltak, og i så fall prosjektere tiltak for hva som bør gjøres. 

Grunnundersøkelser og risikovurdering

NGI-båten FF Kolstad

Prøvetakning er første trinn for å få oversikt over miljøstatus. På videoen ovenfor er NGI ute med sin feltbåt, F/F Kolstad.

På oppdrag for Miljødirektoratet har NGI utarbeidet veiledere som gir en trinnvis beskrivelse av hvordan feltundersøkelser skal utføres og hvordan data skal tolkes og forstås. 

Avansert måleutstyr som bentiske landere og passive prøvetakere gir data som svarer ut spredning og biotilgjengelighet og toksisitet, trinn 3 risikovurderinger. 

Stor verktøykasse for tiltaksløsninger

Ingen tiltak for å rydde opp i områder med forurensede sedimenter vil være helt like. Hvert tilfelle trenger en skreddersøm og spesialtilpasset tiltak for å gi de resultatene som trengs for å oppnå målene i prosjektet.

Enkelte norske elver tar hvert år med seg store mengder materiale som avsettes i sjøen og gir en naturlig tildekking av tidligere forurenset sjøbunn. I kombinasjon med overvåkning og kildekontroll er naturen en kostnadseffektiv entreprenør.

Undersøkelser av overvannskummer gir svar på hva sjøen tilføres av ny forurensning. Er ikke kilden til forurensning under kontroll må dette utbedres først.

Mudring
For å oppnå seilingsdyp for fartøyer er regelmessig mudring nødvendig. Som regel vil ikke mudring være førstevalget av metodikk hvis det er for miljøforbedring alene det skal gjøres tiltak.

Utlegging av lag med mineralske masser gir en effektiv isolering av forurenset sediment. NGI prosjekterer tildekkingslag og tar hensyn til hva det skal motstå av erosjon samt finner lagtykkelsen utifra hvilken tildekkingsmasse som er tilgjengelig og hva som er tilstand i sedimentet.

Ved tildekking av større arealer kan tynntildekking (noen få centimeter tykt) være det som gir mest 'bang for the buck', dvs det som er mest kostnadseffektivt. Innblanding av materiale som aktivt kull kan være en del av løsningen

"Buy land, they dont make it anymore" er en sannhet med modifikasjoner. Bruk av overskuddsmasser fra tunneler og veiskjæringer kan gi muligheter for utfylling i sjø og skapelse av nye landarealer. Oppmudret sediment kan benyttes som byggemateriale for å lage et strandkantdeponi som senere vil kunne gi en tomt - med sjøutsikt.

Mudrede masser fra farledsutdypninger og havner er sjeldent farlig avfall. Volumene kan være veldig store og deponering under vann kan være et godt alternativ til å ta opp deponiplass på land.

Portrettbilde avMari Vestland

Mari Vestland

Avdelingsleder Miljø og ingeniørgeologi mari.vestland@ngi.no
+47 971 99 169
Portrettbilde avArne Pettersen

Arne Pettersen

Avdelingsleder Miljøkjemi Arne.Pettersen@ngi.no
+47 909 25 252