E18 Vestkorridoren - Modellering av poretrykksforhold knyttet til tunneldriving og dype byggegroper i urbant landskap

Europaveger, jern- og tunnelbane og annen infrastruktur legges stadig oftere under bakken. Slike prosjekter er forbundet med risiko, både med tanke på påvirkning av nærmiljø og konstruksjoner - spesielt når tunellene legges nært eller under eksisterende konstruksjoner.

Innlekkasje av grunnvann, og påfølgende setningspotensial er et sentralt tema ved tunneldriving i urbant miljø. Det finnes flere eksempler på tunnelprosjekt der det har vært store utfordringer knyttet til dette. Mest kjent i Norge er kanskje jernbanetunnelen til Gardermobanen (Romeriksporten) som ble utbygget på 90-tallet. Selv den dag i dag jobbes det med konsekvensene av denne utbyggingen.

Tunneler, dype byggegroper og andre grunnarbeider i urbant landskap må sikres mot innlekkasje for å minimere risikoen for skader på nabokonstruksjoner. Dette innebærer ofte svært kostbare tiltak. Slike tiltak prosjekteres gjerne på bakgrunn av erfaring og ingeniørfaglig skjønn.

Moderne teknologi og instrumenter gir oss i dag mulighet til å samle inn et stort og presist datagrunnlag. For å utnytte dette, er det nødvendig å utvikle bedre digitale modeller som er vitenskapelig forankret og statistisk gyldige. På den måten kan man designe mer kostnadseffektive løsninger samtidig som risikoen for negative konsekvenser minimeres.

E18 Vestkorridoren er et stort samferdselsprosjekt som er under utbygging, vest for Oslo. Store deler av dagens europaveg skal legges i tunnel. Denne tunnelen skal gå under tettbebygd landskap. Det er derfor lagt opp til svært omfattende tiltak med instrumentering for å følge opp tetting av byggegrop og tunnel.

Historikk for poretrykk og værdata er samlet inn for store områder over en periode på mange år i forveien, samt underveis i byggingen. I tillegg utføres analyse av satellittbaserte setningsmålinger (InSAR) og manuelle innmålinger av setninger på konstruksjoner.